Hvordan trener en 13-åring?

Det er gjort mange studier på hvor mye norske fotballspillere trener. I fjor anslo en gruppe forskere, under ledelse av Espen Tønnessen, at Martin Ødegaard hadde trent mellom 1000 og 1300 timer fotball årlig gjennom hele sin barndom og ungdom. Det er vanvittig mye – og verdt innsatsen når vi vet at han i år vant han Premier League, kom til finalen i Champions League for Arsenal, og gjør seg nå klar til VM som kaptein for Norge.

Du kan lese artikkelen her (åpen tilgang): The training and development process during childhood and adolescence of a multiple Ballon d'Or-nominated soccer player.

Martin Ødegaard er en internasjonal toppspiller, og en statistisk outlier på alle måter. Jeg er litt usikker på om det finnes noen her i landet som har hatt så bevisst opplegg med en fotballkyndig pappa som fulgte ham hele veien. I boka Løkka lever er jeg innom Ødegaard, og nevner også at resultatene i den vitenskapelige artikkelen vakte visse reaksjoner. Aftenpostens Daniel Røed-Johansen skrev det slik: “Galskap! Men det fungerte for ham”.

Det er fint å vite hvor mye en spiller i verdensklasse trente i barne- og ungdomsårene, men vel så relevant er det å se på hvor mye en spiller som ikke er i Fotball-VM har lagt ned.

Også nåløyet for å spille i Eliteserien og OBOS er trangt. Jacob Hanstad, altså forfatterens sønn, fikk også en aldersbestemt landskamp på veien. I boka gir jeg en analyse av ti år med trening, fra han var 13 til 22 år (2016–2025). Har ikke klart å finne noen fagartikkel der detaljerte treningsdata er lagt frem på tilsvarende måte. Her vil med andre ord boka komme med noe unikt (kapittel 5).

Sammen med kolleger har jeg skrevet en artikkel om det første året i denne rekken. I 2016 gikk Jacob inn i sitt andre år som ungdomsspiller, på Lyns G14-lag. Da hadde han så vidt rukket å bli 13 år.

Artikkelen kan du lese her (åpen tilgang, laste den gjerne ned): The fine line between deliberate play and deliberate practice within talent development in grassroots football: evidence from a one-year longitudinal case study (Medforfattere er Eivind Å. Skille, Bjørn Tore Johansen og Anna-Maria Strittmatter).

Før vi går litt inn på funnene, kan Jacob selv fortelle om det andre året i ungdomsfotballen som 13-åring.

Et poeng med artikkelen er at spilleren tilhørte et ungdomlag i breddeklubb (Lyn befant seg på nivå 4), men at det ikke la noen begrensning. Jacob hadde 733 timer aktivitet over ett år, hvor hoveddelen besto av organisert fotballspesifikk aktivitet (lagtrening: 196 timer; kamper inkludert oppvarming: 84; trening i privat fotballakademi: 110). I tillegg deltok han i 157 timer uorganisert fotball, som var jevnt fordelt mellom fotball med venner og alene. Videre utgjorde idrettsrelaterte skoleaktiviteter, som kroppsøving (59 timer) og uorganisert fotballlek i skolegården (28). samt 99 timer individuell, ikke-fotballspesifikk trening som styrketrening, skadeforebyggende øvelser og fritidsaktiviteter som langrenn og familieaktiviteter en betydelig andel.

I diskusjonen ble det trukket frem at dette caset fra breddefotballen viser betydelig variasjon mellom målrettet (deliberate) trening og målrettet lek. To kategorier som er begrepsmessig ulike, men som ser ut til å være like viktige i utviklingsløpet. Samtidig representerer enkelte treningsformer en blanding av lek og trening. For eksempel har uorganisert fotball med venner i denne studien flere kjennetegn som typisk forbindes med målrettet trening, mens lagtrening med trener også inneholder elementer av lek.