Foreldre: trygg havn eller forstyrrende element?

I forrige nyhetsbrev så vi på noen av de mest sentrale aktørene rundt en ung fotballspiller. For de aller fleste er egne foreldre svært viktig, og slik kan det fortsette langt inn i ungdomsårene.

Hvordan forvaltes denne rollen? Slik fotballen er organisert i dag, er foreldrene helt avgjørende i barneidretten. Så å si alle idrettslag baserer seg på at foresatte stiller opp som trenere, lagledere, dommere og sjåfører. Her blomstrer fortsatt frivilligheten i norsk idrett. Folk ønsker å bidra i aktiviteten til egne barn.

Så har det på en eller annen måte bikket over for en del foreldre. Iveren går over i en målbevisst tilrettelegging for at eget barn skal få muligheten til å bli så god som mulig. Pappa (og noen ganger mamma) får større ambisjoner enn barnet. Fotballen blir et familieprosjekt der det kan være vanskelig å vite hvem som egentlig er i sentrum.

Jeg er av en pappa fortalt at foreldre ikke forteller til de andre hva eget barn deltar på av private tilbud og ekstratreninger. Vi ser konflikter om spissing, profesjonalisering og skifte av klubb.

Mange er opptatt av dette for tiden. I et møte med en gruppe ansatte i fotballen forrige uke, var det bred enighet om at overambisiøse foreldre i dag er en av de aller største utfordringene i barne- og ungdomsfotballen. Disse har vært der hele tiden, men ser ut til å øke i antall – med en sterkere intensitet.

I en artikkel publisert hos TV 2 i går snakker en av våre mestvinnende alpinister og senere pappatrener Kjetil André Aamodt om at det ikke må bli slik at det er foreldrene som staker ut veien for egne unger:

«Man må ha gode opplevelser med vennene sine i idretten. Og så blir de som vil bli gode, gode. De kommer ofte opp gjennom asfalten uansett.»

I Løkka lever bruker jeg mye plass på foreldre generelt og foreldretrenere spesielt. Professor i idrettspsykologi, Frank Abrahamsen, snakker blant annet om det å kombinere rollen som forelder og trener, og de avklaringene du bør ta med eget barn.

Filmen under er hentet fra det digitale arbeidsheftet. Her snakker han om hvordan du i foreldrerollen kan bidra til å dempe stress hos en ung fotballspiller. Det er mye fornuft på tre og et halvt minutt. Ta deg tid til å se den:

Her tar vi med refleksjonsspørsmålet rett under filmen i arbeidsheftet: «Snakk med treneren, ikke om treneren — og snakk med én stemme, så barnet slipper å velge hvem det skal høre på. Hvor godt klarer dere det hjemme hos dere?»

Jeg avslutter med Aamodt, som i TV 2-artikkelen påpeker at den idrettsfaglige kompetansen hos foreldre ikke er viktigst. Han tar opp at «god mellommenneskelig kompetanse har større betydning enn at du nødvendigvis vet hvordan du skal trene for å bli veldig god i idrett».

To seminarer ved Norges idrettshøgskole

Flere har tatt kontakt om bidrag på trener/foreldremøter og større seminarer. Det er mange tema å ta tak i, ikke minst det som går på foreldrerollen.

Foreldre er blant tema på to åpne seminarer i september. Først: Hold av torsdag 24. september. Ikke bare fordi Norge spiller den første landskampen etter sommerens VM, med Danmark som motstander på Ullevaal. Klokken 17.00 samme dag blir det seminar om talentutvikling på Norges idrettshøgskole. Ser ut til å bli en god rekke med foredragsholdere. Vi holder på et par timer. Program kommer.

Under Barne- og ungdomsidrettskonferansen fredag 11. september snakker jeg helt konkret om foreldre. Tittelen sier sitt: «De gale fotballpappaene».

Bestill boka her →

Dag Vidar