Hva skjedde med «fjellapene»?

Norge hadde et landslag for menn som levde på fysikk, stram organisering og Flo-pasningen. Danskene harselerte og kalte oss fjellaper. Det gjør de ikke lenger, men frykter i stedet for å bli spilt ut når Nations League starter neste uke. Hva har skjedd?

Norge hadde under ledelse av Egil «Drillo» Olsen en tydelig identitet, og ingen kan klage på resultatene. Landslaget nådde VM-sluttspill i 1994 og 1998, og deltok også i EM 2000 da Nils Johan Semb hadde tatt over.

I de andre skandinaviske landene var det lite anerkjennelse å hente. Spesielt i Danmark ble stilen oppfattet som kjedelig, kynisk og primitiv – stikk i strid med det danskene selv likte å se på. De representerte en mer teknisk og estetisk lekende fotballkultur.

Selv om det var en vennskapelig mobbing, var det et tydelig nedlatende, stereotypiserende signal: nordmenn ble fremstilt som bakstreverske fjellfolk i strikkegenser, ikke som en likeverdig fotballnasjon. Vi var «fjellapene».

Så hva har skjedd? Under VM så Norge tidvis mer ut som Brasil enn Brasil. Antonio Nusa, Oscar Bobb og Andreas Schjelderup utfordrer én mot én, Erling Braut Haaland kombinerte rå kraft med fart og avslutninger i verdensklasse, og hva med Martin Ødegaard? Han regisserte spillet mot Brasil på en måte som gjorde at Neymar ble så frustrert at han dyttet den norske kapteinen i ryggen da ballen var ute av spill. Legenden fikk gult kort i det som skulle bli hans avskjedskamp.

Mange grunner til endringen

Grunnen til denne endringen er sammensatt. Det enkle svaret er at spillerne har lekt mye med ball. Det gjorde også den forrige generasjonen, men kanskje Bobb & co. fikk effekten av alle bingene som ble satt opp mens de var små. De er også resultatet av klubber, trenere og et forbund som over tid har blitt bedre til å utvikle spillere.

Samtidig må vi stille de vanskelige spørsmålene. Hvordan skal vi utvikle flere slike spillere uten at barne- og ungdomsfotballen blir et jag etter neste Nusa eller Bobb? Hvordan gir vi ambisiøse spillere gode utfordringer, uten å glemme dem som først og fremst spiller fordi fotball er gøy? Hvordan unngår vi at akademier, uttak, topping og foreldrepress gjør at noen av de mest kreative spillerne blir lei før de egentlig har begynt?

Og hva med Danmark og Sverige? Hva kan Norge lære av naboene, og er det nå de som bør se mot Norge? Både Danmark og Sverige er fotballnasjoner vi har sett opp til. VM viste at maktforholdet kan være i endring. Men én god sommer er ikke det samme som at vi har en modell for talentutvikling som gruser naboene våre.

Seminar på NIH

Dette er tema når Norges idrettshøgskole inviterer til gratis seminar før Norge–Danmark på Ullevaal torsdag 24. september: Talentutvikling i norsk fotball: Hva skjedde med fjellapene – og hvor er vi på vei?

Seminaret er gratis, men påmelding er nødvendig innen 22. september. Godt over 100 har allerede meldt seg på, så det er ikke noe å vente på hvis du vil ha plass.

LES MER HER OG MELD DEG PÅ:

Talentutvikling i norsk fotball: Hva skjedde med fjellapene – og hvor er vi på vei?

Ved påmelding markerer du om du kommer fysisk eller følger seminaret via stream.

Dag Vidar