Kan vi organisere fram løkka?

Fotballforbundet vil hjelpe 150 klubber med å starte Løkkeball. Med utstyrspakke og 3000 kroner i oppstartstøtte skal klubbene tilby fotball og futsal til folk fra 14 år og oppover – uten krav om medlemskap, fast lag eller en hel sesong. Det er i utgangspunktet et godt initiativ. Mange vil gjerne spille, men har ikke lyst til å gå tilbake til det laget de var en del av – eller ble vraket fra.

Likevel skurrer det litt for meg når tilbudet får navnet løkkeball. Klubben skal sette av tid og bane, stille med en aktivitetsleder og registrere hvem som deltar. NFF anbefaler påmelding gjennom iSonen, og klubbene kan ta en lav avgift per økt. På løkka jeg skriver om i boka Løkka lever, trengte man verken påmelding eller en voksen som satte i gang treningene. Spillerne fant hverandre og ordnet resten selv.

Det betyr ikke at NFF vil lage enda en vanlig trening. Tvert imot sier forbundet at det skal være lite instruksjon og mest kamp og smålagsspill. Kanskje er en avtalt tid og en person som åpner banen nettopp det som må til for at flere skal møtes og spille i dag.

Men da blir gjennomføringen viktig. Hva gjør aktivitetslederen når kampen først er i gang? Får deltakerne lage lag og regler selv? Og hvis det er trangt om banene, kommer den organiserte løkkeøkten i tillegg til den spontane fotballen – eller tar den plassen dens?

Klubber må gjerne prøve dette, med eller uten økonomisk støtte. Samtidig håper jeg de holder avgiften på null der de kan, og lar aktivitetslederen være den som legger til rette, ikke den som tar over. Målet må være å hjelpe folk inn på banen uten å ta fra dem eierskapet til spillet.

Det er denne spenningen jeg skriver mer om i bloggen «Løkka på blå resept»: Vi kan trenge hjelp til å få løkka i gang igjen. Men kan vi organisere den uten å organisere bort det som gjør den verdifull?

LES HELE BLOGGEN.

Les også den siste gjestebloggen:

Barn konkurrerer – voksne sammenligner

Dag Vidar