Nyhetsbrev nr. 8 · 2. november 2026
Like utvalg – men ikke like mye fotball
Gutter og jenter tas ut til det samme nasjonale talentprogrammet, men spiller de like mye fotball? Det er utgangspunktet for en ny norsk studie av Espen Tønnessen, Sander Simpson-Larsen og Thomas Haugen. Lenke nederst i artikkelen.

Forskerne undersøkte 103 spillere (51 jenter og 52 gutter, gjennomsnittsalder 13,8 år) som er tatt ut til NFFs landslagsskole på Vestlandet – altså spillere forbundet selv vurderer som blant de mest lovende i sine årskull. Høsten 2024 svarte de på et spørreskjema om hvor mange timer og økter de spiller fotball i uka, både organisert (trenerledet aktivitet i klubb, skole eller program) og selvorganisert (uformelle kamper og trening spillerne tar initiativ til selv). De svarte også på spørsmål om motivasjon.
Poenget med studien er spesielt interessant: Gutter og jenter er formelt utvalgt til samme utviklingsprogram, men lever kanskje i svært ulike fotballmiljøer. Forskerne ville beskrive om formelt likt utvalg faktisk sammenfaller med lik fotballmengde – særlig i selvorganisert fotball, som avhenger av venner, baner, kultur og tilgang på uformelle spill. Og de ville se på hvordan motivasjonen ser ut hos begge kjønn.
Viktig å merke seg: Fordi dataene manglet informasjon om klubb og treningsgruppe, og fordi målingene er gjort på ett tidspunkt, er studien bevisst beskrivende og utforskende. Forskerne har altså ikke testet om forskjellene mellom gutter og jenter er statistisk signifikante – de beskriver mønstre i denne gruppen.
Viktigste funn
Forskerne presenterer data som understøtter mye av det som er beskrevet i Løkka lever. Et eget kapittel om likheter og forskjeller mellom gutter og jenter er basert på intervjuer med folk i fotballen og forskningslitteratur.
Guttene spiller nesten fire timer mer fotball i uka. Guttene rapporterte en median på 10,8 fotballtimer per uke, mot 7,0 timer for jentene – en forskjell på nesten fire timer i uka. I økter var det 7,0 mot 5,5 per uke.
Den største forskjellen ligger i selvorganisert (uorganisert) fotball. Her var forskjellen proporsjonalt størst: Guttene rapporterte 4,0 timer selvorganisert fotball i uka (median), mot 2,0 timer for jentene – altså dobbelt så mye. Også i organisert fotball var det forskjell (6,0 mot 4,5 timer).
Begge kjønn er motivert – forskjellene er små. Både jenter og gutter scoret høyt på indre motivasjon (fotball er gøy i seg selv). Guttene lå litt høyere på indre motivasjon og på identifisert regulering (at man trener fordi man selv verdsetter det). Jentene lå litt høyere på amotivasjon (manglende motivasjon), ekstern regulering (å spille for å tilfredsstille foreldre eller trenere) og indre press og skyldfølelse. Forskerne fremhever at disse forskjellene er små, og at identifisert regulering i seg selv er en selvbestemt motivasjonsform – jentenes profil skal derfor ikke tolkes som «mindre motivasjon».
Aldersmønstrene peker i ulike retninger. Hos guttene var selvorganisert fotball høyest i de yngste kullene (≤13 år) og lavere hos 14- og 15-åringene, mens organisert fotball var høyere i de eldre kullene. Hos jentene var det ingen tydelig aldersgradient i total- og organiserte timer, mens selvorganiserte timer var svakt høyere i de eldre kullene. Men dette er tverrsnittsdata med små grupper (13–22 spillere) – ulike spillere i hvert kull, ikke utvikling over tid hos samme spillere.
Forfatternes konklusjoner
Studiens kanskje viktigste budskap: Likhet i formelt utvalg betyr ikke likhet i fotballmuligheter. Selv om jenter og gutter er plukket ut til det samme programmet, rapporterte de i dette utvalget svært ulike mengder spilling – og forskjellen var størst der aktiviteten styres av spillerne selv.
Forfatterne er tydelige på at selvorganisert fotball handler om mer enn vilje: Den krever tilgang til de spontane møteplassene, venner som vil spille, egnede baner og et miljø der fotball er en naturlig del av hverdagen. Deres tolkning – forsiktig formulert – er at denne uformelle utviklingsarenaen kan være mindre tilgjengelig for jenter, selv inne i samme talentprogram.
Forfatterne selv avviser at spørsmålet bør reduseres til at «jentene må trene mer»: Det handler om rettferdig tilgang til meningsfull fotballaktivitet. Som noe fremtidige programevalueringer kan undersøke, foreslår de lavterskeltilbud med spillerstyrt spill – for eksempel åpne baner der spillerne selv velger lag og format, eller kameratledede småspillkamper rundt organisert trening – kombinert med autonomistøttende trening, konstruktiv tilbakemelding og inkluderende kameratmiljøer.
De påpeker også at beskjedne ukentlige forskjeller kan akkumulere over mange sesonger og bli utviklingsmessig betydningsfulle – men studien måler ikke prestasjoner eller progresjon, så konsekvensene er ukjente.
Artikkelen er åpen for alle. Du finner den her:
TIPS VENNER OM GAVE TIL FARSDAGEN
Vi har nå ute en aldri så liten kampanje der folk ved bestilling kan legge inn en liten hilsen til pappa, samt 1-2 bilder. I retur kommer et bilde som kan legges sammen med boka på farsdagen. Dette er en veldig enkel operasjon. Les mer her.
Merk at oppsettet kan brukes til alle typer gave.

TIPS ANDRE OM LØKKA LEVER
Som mottaker av nyhetsbrevet, har du trolig lest hele eller litt i boka. Faller den i smak, må du gjerne tipse andre om boka.
Dag Vidar