Blogg: Barn bør trene mer – ungdom mindre

Dette er en blogg. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Den viktigste perioden for å utvikle en fotballspiller er mellom seks og tolv år. Det er da hjernen er mest mottakelig for å lære nye bevegelser, teknikk, koordinasjon, orientering og spilleforståelse. Det er i denne alderen gode vaner etableres – vaner som blir fundamentet resten av karrieren.

Likevel er det nettopp i disse årene mange barn bare trener én eller to ganger i uka. Men det handler ikke bare om hvor mye man trener. Det handler minst like mye om hvordan man trener.

Lange køer er døden i barnefotballen

Barnefotball bør bestå av aktiviteter med høy involvering. Smålagsspill, mange ballberøringer, mange beslutninger og situasjoner der barna må se, tenke og handle. De bør få løse fotballens problemer selv, ikke stå i lange køer og repetere tekniske øvelser uten motstand. De bør lære å orientere seg før de mottar ballen, samarbeide med medspillere og forstå spillet gjennom å spille.

Nederst i bloggen finner du video med Mikkelsen der han snakker om treningsmengde i barne- og ungdomsfotballen. Den er hentet fra boka Løkka lever.

Det betyr også at treningene må være morsomme. Barn lærer best når de opplever mestring, aktivitet og glede. Høy aktivitet og høy kvalitet er ingen motsetning – tvert imot.

Fri lek og faglig gode treningen

Det meste av fotballaktiveten bør være uorganisert. Men utfordringa da kan være at spillerne tilegner seg unoter det kan være vanskelig å avlære senere. Derfor bør aktivitetene fordeles mellom faglig gode treninger og fri lek med ball der man får mange gode aksjoner, gjerne basert på hva man lærer på organiserte treninger. Uansett vil balltouch være viktig. Det får man dersom man er aktiv på løkka.

Så kommer ungdomsårene. Plutselig forventes det fire, fem eller seks treninger i uka. Kroppen vokser raskt, skolearbeidet øker, mange får deltidsjobb, og skader blir vanligere. Samtidig skal man forsøke å ta igjen det man aldri lærte som barn.

Det er som å prøve å bygge grunnmuren etter at huset allerede er reist.

Tenk om vi gjorde det motsatte. At barn som virkelig elsker fotball og ønsker å bli gode, fikk muligheten til tre–fire organiserte økter i uka fra tidlig alder – kombinert med masse egenaktivitet og lek med ball. Da kunne de brukt den perioden hvor læringsevnen er størst til å bygge teknikk, spilleforståelse og gode relasjoner i spillet.

Når de så blir 13–18 år, kan treningen bli mer spesialisert, men ikke nødvendigvis mer omfattende. Da handler det om å videreutvikle det fundamentet som allerede er på plass. Belastningen blir mindre dramatisk, risikoen for skader reduseres, og flere vil kunne holde motivasjonen oppe gjennom hele ungdomstiden.

Paradokset er at mange frykter at mer trening for barn skal føre til frafall. Samtidig ser vi at det store frafallet ofte kommer nettopp i ungdomsårene, når treningsmengden plutselig øker kraftig samtidig som skole, kropp og forventninger stiller større krav.

Det handler ikke om å presse alle barn til å trene mer. Barn er forskjellige, og ambisjonene er forskjellige. Men de som ønsker å satse, bør få muligheten mens læringsvinduet står vidåpent – med trening som er tilpasset barn, ikke voksne.

Skal vi utvikle flere gode fotballspillere, må vi slutte å tro at grunnmuren kan bygges i tenårene.

Den bygges best når barna er barn.

• I Løkka lever kan du lese mer om denne tematikken.
• Har Mikkelsen et poeng eller er dette skivebom? Kom gjerne med dine tanker på Facebook-siden Løkka lever.