Født sent, men kom langt

For første gang siden 1998 er Norge tilbake i et fotball-VM for menn. Det er lett å feire navnene vi allerede kjenner. Men, jeg ville vite noe mer: Hvor kommer de egentlig fra? Ikke geografisk – men utviklingsmessig. Når debuterte de? Hvilke miljøer formet dem? Og finnes det mønstre i når på året de er født, eller hvem de er i slekt med?

Så jeg gikk gjennom troppen. Alle 26, én etter én: fødselsdato, oppvekststed, ungdomsklubb, seniordebut, landslagsdebut og familiebakgrunn.

Det jeg forventet å finne – og ikke fant

I idrettsvitenskapen er «relativ alderseffekt» (RAE) et relativt vanlig og ofte omtalt konsept. Barn født tidlig på året er eldre, ofte større og mer modne enn jevnaldrende født sent på året, og blir derfor oftere plukket ut til de beste lagene. Det kan si seg selv; Sander Berge, født i februar, er eldre enn Martin Ødegaard (født i desember). Stig Arve Sæther ved NTNU har vist at rundt to av tre spillere i norske ungdomslandslag er født i årets første halvår.

Så jeg forventet å se det samme i VM-troppen: en overvekt av spillere født i januar–mars. Det stemte ikke.

Statistisk er forskjellen ikke signifikant (khikvadrat = 0,77, p = 0,86 ved n = 26), noe som ikke er så overaskende med et så lite utvalg. Men retningen, indikasjonen, er interessant nok i seg selv. Forskningen har et navn på det: «underdog-hypotesen» (Kelly et al., 2020). De sentfødte som overlever en seleksjon bygget «mot» dem, har trolig målt seg mot eldre og sterkere lagkamerater «hele» veien opp. De som klarer det, er ofte teknisk og mentalt bedre rustet – og dukker derfor opp i økende grad jo nærmere toppen vi kommer.

Christian Thue Bjørndal (Norges idrettshøgskole) har vist liknende: i norsk håndball forsvinner RAE på seniornivå. Effekten er sterk når barna er små, og svekkes – eller snur – på vei mot eliten. Det første funnet er altså en advarsel: å selektere hardt på modenhet i tidlige tenår sier lite om hvem som faktisk når landslaget.

Fotball går i arv – oftere enn du tror

Det andre mønsteret var tydeligere, og mer overraskende i omfang.

Noen er åpenbare: Erling Haaland (far Alfie, tidligere proff og landslagsspiller), Alexander Sørloth (far Gøran, landslagsspiller), Martin Ødegaard (far Hans Erik), Kristian Thorstvedt (far Erik, landslagskeeper).

Dette er ikke tilfeldig. Internasjonal forskning (Hopwood et al., 2015) peker på at eliteutøvere uforholdsmessig ofte har søsken eller foreldre i idretten – ikke bare på grunn av gener, men på grunn av miljøet: tilgang, kunnskap, uformell trening i hagen, og en hverdag der toppidrett er normalisert. Når nesten fire av ti landslagsspillere kommer fra fotballfamilier, forteller det oss noe om hvor mye av utviklingen som skjer utenfor de organiserte treningene.

Noen få miljøer gjør en uforholdsmessig stor jobb

Fire av spillerne kommer fra Bodø/Glimts ungdomsmiljø. Rosenborg og Stabæk har utviklet tre hver, Molde to. Det er verdt å merke seg for alle som jobber med utvikling: det handler ikke bare om å finne talentene, men om å bygge miljøer som gjentatte ganger løfter spillere helt til topps.

Den lange veien: fire år fra senior til landslag

Det siste mønsteret handler om tålmodighet.

Selv for dem som slår igjennom tidlig, tar veien til landslaget nesten et halvt tiår med seniorfotball. Den umiddelbare gjennombruddshistorien er unntaket, ikke regelen.

Hva betyr dette for oss som jobber med spillerutvikling?

Først: vær varsom med å kutte de sentfødte. Den tekniske spilleren født i desember, som henger litt etter fysisk som 13-åring, kan godt være den som blir kaptein i VM noen år senere. Logg fødselskvartal i seleksjonsbeslutningene.

Anerkjenn hvor mye som skjer i miljøet rundt spilleren. Når fotballfamilier er så overrepresentert, bør vi spørre hvordan vi kan gi alle unge spillere noe av den samme uformelle eksponeringen – flere baller, mer fri lek, mer fotballkultur – ikke bare strukturert trening.

Til sist: tålmodighet er en del av modellen. Hvis det normalt tar fire år fra seniordebut til landslag, bør utviklingsplaner og forventninger speile det.

En ærlig merknad om metoden

Dette er en gjennomgang av 26 spillere – en liten tropp, ikke et stort datasett. Funnene om fødselskvartal er beskrivende og statistisk ikke signifikante ved dette antallet. Familiekoblingene er verifisert spiller for spiller, men «fotballfamilie» er en skjønnsmessig kategori. Et landslag er heller ikke en ren test av ett lands utviklingssystem, siden flere spillere er formet helt eller delvis i utlandet.

Men nettopp derfor er de interessante. Den sentfødte som kom langt, fotballfamilien rundt middagsbordet, de få miljøene som leverer igjen og igjen, og de fire tålmodige årene – det er en annen historie om talent enn den vi ofte forteller.