5. juni 2026
Blogg: Reinen G15 – et mestringsmiljø
Noen ganger dukker det opp lag som skiller seg klart fra årganger før og etter. Hva er det de får til – og hvorfor?
Av Dag Vidar Hanstad

Det er fascinerende hver gang det skjer. I 2024 fikk Hasle/Løren fram et lag som tok sølv i NM Gutter 16 etter at gjengen hadde holdt sammen i flere år. Bryne-historien med blant andre Erling Braut Haaland er kjent. I Lyn ble det, nesten ut av det blå, skapt et Gutter 13-lag der åtte spillere senere signerte proffkontrakter og fem fikk spille for Norge. I boka Løkka lever presenteres dette laget, samtidig som en av ildsjelene bak Brynes 1998-årgang, Alf Ingve Berntsen, og forskere forteller om fenomenet.
Jeg har også besøkt Reinen Idrettslag i Tromsø, en lokal breddeklubb noen hundre meter sør for Ishavskatedralen. Her er målet å gi et lavterskeltilbud til barn og unge i nærmiljøet. Klubben kombinerer allidrett og fotball og har gjort samarbeidet mellom skole, klubb og nærmiljø til en del av fundamentet for et godt oppvekstmiljø.
Reinen en årgang som peker seg ut med gutter født i 2011. Laget hevder seg i turneringer både i sør og nord. Denne uka ble det seier over Tromsø IL i G17-serien, noe som innebar at Reinen tok over ledelsen i avdelingen. Flere på laget kunne ha spilt for nettopp TIL allerede, men de er blitt i Reinen inntil videre. Der er det skapt noe mer enn et godt lag. Det er skapt et mestringsmiljø.

Hva er et mestringsmiljø?
For å forstå hva det betyr, er det nyttig å gå til Øyvind Larsen. Han jobber med spiller- og trenerutvikling i Fotballforbundet, men har også vært pappatrener i mange år. I artikkelen «Det gode mestringsmiljøet» [LENKE] beskriver han mestringsmiljø som en avgjørende forutsetning for at flest mulig skal oppleve fotballglede og framgang – lengst mulig. Poenget til Larsen er at det ikke først og fremst er enkeltspilleren eller enkeltkampen som avgjør, men summen av trygge rammer, gode relasjoner, gjennomtenkte treningsøkter og tydelige verdier over tid.
Et mestringsmiljø handler derfor ikke bare om trivsel, og heller ikke bare om resultater. Det handler om å skape en hverdag der spillere opplever trygghet, møter utfordringer de kan vokse på og blir en del av et fellesskap som gjør at de vil fortsette.
Se figuren slik den er forklart i Larsens artikkel Det gode mestringsmiljøet.
Denne modellen som gjør Reinen interessant.

Sterke trenerkrefter
Reinen har et sterkt kollektivt samhold, noe som ikke har kommet av seg selv. Rundt laget står pappatrenere med uvanlig tung kompetanse og sterk kontinuitet. Håvard Klemetsen er olympisk mester i kombinert og i dag leder av Olympiatoppen Nord, Tom Høgli har 49 landskamper, Bjørn Vidar Stenersen er i dag fysisk trener på A-landslaget, Tom-Erik Richardsen er fysioterapeut for Tromsøs eliteserielag, og Espen Stagrum har solid fotballbakgrunn. Kontinuiteten en viktig grunn til at laget har hatt lite frafall og stor utvikling, uavhengig av nivå. Resultatfokuset har så å si vært fraværende.

Spillerne opplever at alle er like mye verdt, at det er lov å prøve og feile, og at innsats over tid teller mer enn hvem som er best akkurat nå. Trenerne jobber langsiktig, legger vekt på trygghet og relasjoner og sørger for at øktene er godt organiserte, men likevel lekne og fulle av aktivitet. Klemetsen beskriver filosofien slik: «Kjærlighet i bunnen, krav på toppen.» (mer om det i boka). Kravene har først og fremst handlet om holdninger, konsentrasjon, oppførsel og vilje til å gjøre sitt beste. Han trekker også fram tålmodighet som en mangelvare i dagens idrett. Spillerne må få utvikle seg i sitt eget tempo, få rom til å være kreative og tid nok til å dyrke sine egne kvaliteter.
Toppklubben velger å vente
Det mest interessante er kanskje at også Tromsø IL ser verdien av dette. Akademisjef Robin Bergfald forteller at TIL vurderer miljøet spillerne står i, ikke bare ferdighetene deres. Når det gjelder Reinen, peker han på at klubben har et veldig sterkt trenerteam, og at stresset med å hente spillerne tidlig derfor blir mindre. TIL mener det jobbes så godt i Reinen at spillerne kan bli værende i sitt eget lagmiljø, samtidig som de får utvikling gjennom hospitering og andre tiltak hos toppklubben. Flere fra Reinen har representert TIL i nasjonale serier.
Bergfald sier rett ut at TIL er svært fornøyd med denne typen samarbeid, og at det er underordnet om spillere eventuelt kommer senere fordi de blir værende lenger i Reinen. Det sier mye: Når utviklingsmiljøet er godt nok, trenger ikke toppklubben å skynde seg. For spillerne betyr det at de kan bli værende i et trygt og nært miljø, samtidig som de får referanser og utfordringer på høyere nivå.
Det smakte sikkert ekstra godt for Reinen-gutta å slå TIL i toppkampen i G17. At noen av 15-åringene havner hos byens toppklubb, er opplagt. Når det skjer, er ikke like sikkert. Å bryte ut av et godt mestringsmiljø trenger ikke være det riktige neste steget.