Innoverkanten

Denne bloggen står også på Øyvind Larsens Facebookside. Han jobber med trener- og spillerutvikling i Fotballforbundet. Han bidrar i Løkka lever. Nederst i bloggen kommer han med sine råd.

Dette er skrevet i begeistring og fortvilelse.

Alt var bedre før.

Sier’em. Da høyrevingen med høyrebeinet spelte på høyresia.

Og venstrevingen med venstrebeinet spelte på venstresia.

Oppgaven var å runde backen på yttersia, komme ned til dødlinja og legge inn.

Evolusjonen

Så begynte vingen «å gå» begge veier. Det blei med ett en større utfordring for backen.

Så begynte vingen å variere med tidlige og seine innlegg. Lato og Polen overraska både England og VM -74 med «Latopasningen». En videreføring var «Bend it - like a Banana» og David Beckham.

Mot dagens vinger

Samtidig kom det variasjonsvinger. Ryan Giggs var en av dem. Med spesialitet: utfordre utover og innover i banen. I tillegg til å true bakrom.

Nå begynner backen å bli svimmel.

Vi får «spesialvinger». På hjemmefronten: Mini med «inn i bakrom» spesialitet. Og assistenttrener Kenta Bergersen med liten fart: «Kentafinta» med få touch, kjappe «kattemjuke bevegelser», høyre - venstre finte «og bort me’n».

Backen blir helsvimmel.

Mottrekket

Mottrekket blei for det første: sikring med nærmeste stopper. Altså å skape en 1:2 situasjon: to forsvarere mot en ving. Så for det andre: Leding utover av 1. forsvarer.

Egil Olsen var ekstrem: første bud for backen var å rappe pasning eller holde vingen feilvendt. Andre bud var å lede innover. Lede mot sikringsspiller.

Den blei justert med utviklinga av 4-3-3 formasjonen og Rosenborg: lede innover høyt på banen og lede utover i siste 1/3 av forsvarssonen.

I undertall i 16-meteren

Det siste utviklingstrekket - før vi vender til nåtid er justering av sikringsspiller. Med flere angrepsspillere i og inn i boks, kom forsvarsspillere i undertall i forsvarsboksen. Mottrekk: midtstopper nærmest ballførersia forblei i 16-meter’n.

Sikringsspillerrollen blei overtatt av en sentral midtbanespiller eller forsvarsvingen.

Så inn i nåtid

VM - 2026

Vi har pr. dato vinger med følgende kjennetegn:

• Ving som «går» innover og blir matchvinnere.
• Kort tid mellom nest siste og siste berøring gjør det vanskelig å blokkere skudd.
• Nest siste touch vekk fra taklingsfot gjør det enda vanskeligere å blokkere.
• Avslutningsferdighet med innoverskru av vingen dominerer.Kirurgisk curling er en god beskrivelse.

For å gjøre det enda vanskeligere for backen:

• Vingen går begge veier.
• Vingen er to-beint.
• Vingen går fra stillstand til eksplosjon
• Vingen bruker fart som inngang når fart lønner seg.
• Vingen er ekspert på start–stopp og stopp–start. Alt ettersom back agerer.
• Vingen er spesialist på å lese situasjonen, vingen aksjonerer etter backens aksjon.

Alt dette med løp fra medspillere:

• på yttersia (overlap)
• på innersia - mellom stopper og back
• mellom stoppere
• på lengste

Støttespiller er i tillegg alltid på plass. Om man må starte «om igjen».

Eller komme med den avgjørende «stikker’n» til gjennombruddet.

Dette foregår på knøttsmå flater. Vi ser relasjonelle ferdigheter. Vi ser plassbytter eller rotasjon som verden aldri har sett før.

De beste laga har flytta «firkanten» opp i angrepskorridoren. Sågar inne i 16-meter’n.

Utviklingstrekk nummer 1 i VM

Dette utviklingstrekket, spesielt mot et balansert forsvar, er VM 2026s kjennetegn nummer 1.

Faktisk uten at «fotballspesialistene» har oppdaga det. Det påpekes individuelt. Men ikke som det nådeløse stikket. Som utviklingstrekket med stor U.

Vi ser Nusa, Bobb, Vinicius, Olise, Dembele, Martinelli, Barcola. og Mbappe (selv om han nå har en mer sentral utgangsposisjon).Alle, men overnevnte rolleløsninger. Men med individuelle variasjoner og spesialiteter.

Vi har det

Brasil, Frankrike og Norge har alt dette.

De avgjør matcher. De er vipper vektskåla deres vei.

Og terroriserer motstanderlagene. Vi «fikk det» - så det holdt- gærne veien. Mot Frankrike.

Mottrekket

Dette virker nådeløst. Men ikke umulig. Slettes ikke. For å banke optimismen i oss.

Backene Marcus Holmgren Pedersen, til tross for «vikariat», og David Møller Wolfe leverer i Norges kamper. I angrep og forsvar. Det er et godt utgangspunkt.

Å nekte at de spiller på vingen

Gode spillere er som magneten for medspillerne. Gode vinger får ballen ofte. Å tette rom i forkant – er essensielt.

Å lede

I utgangspunktet skal det ledes utover. Å lede vekk fra mål er leveregel nummer 1.Men det må «leses». Leses godt. Backa må både være på framfoten og bakfoten.

Sikring i overtall

Det må sikres på «begge sider».Av spillere på begge sider av vingen. Dette kalles på fagspråket - «Sandwich». Lenge leve det saftige fotballspråket!

Det må sikres av indreløper. Ikke av stopper.

Rollebytte

Det må skje rollebytte når overlap kommer. Når veggen kommer - må «veggen» tas ut.

Vi må tåle mye folk rundt øra. Det gjør Norge.

Bakre ledd

Bakre ledd må være stø som bevegelige tinnsoldater. Press på ballfører: la angrepsspillere stå - gå i offside.

Ballwatching

Forsvarsspillers styggedom er ballwathing. Med konsentrering mot og rundt ballfører blir det plass motsatt. Kun fokus på ballfører gir spillerbytte og benken.

Fokus både på motspiller «på ryggen» og ballfører gir heltestatus.

Spør Haaland hvor effektivt «bak ryggen» posisjonering og løp er!

Midtbanespillere i boksen

Ikke så sjelden ser vi at spillere på feil side av ball - nøler et sekund eller to. De sekunda kan være skjebnesvangre. Å ta ut spellere i boks er avgjørende for å vinne 45 graders pasninger eller 2. baller.

Det nådeløse øyeblikket

Når vingen - nær skuddhold - går innover må man være tett som F. Noen forsvarere går for å vinne ball. Ved å få nærmeste fot mellom vingen og ballen. En fantastisk ferdighet, men dristig.

For frispark og straffe.

Det lure korte touchet fra ving kommer. For å skaffe seg plass til skudd.Her er svaret: krymping av rom 1. forsvarer - ving. Så hentes det siste ut: nekte skuddet. Koste hva det kostes vil.

Blokkering

Å tørre å få ballen i trynet eller i edle deler- krever mot. I VM må det blokkeres av flere. Det må blokkeres i flokk. På tvers og på langs. Til tross for «henda på ryggen - skøyteløper» blokkering». Handstolkninga er dessverre sånn. Åkke som meningsløshet.

Keeper

Nyland har vært eksepsjonell i VM. Ofte ser han ikke utgangen. men heldigvis: han henter’n i krysset.

Blei det mye?

Sånn er det. For oss. For våre menn i strid - er det ikke.

Vikinger er vant til øks og kniver. Vikinger er vant til bakholdsangrep.

Her holder det ikke med roing.

Roing hører tribunen til. Roing hører til jubelbruset. Det hører Nachspielet til.

NB: Skal vi bli best i verden i forsvarsspill - må det øves enda mer. Akkurat som våre menn takler forsvarsspillet.

Vi må øve fra barnsbein av. Som en naturlig del av spellinga.

Det er vårt ansvar. Det er treners ansvar.

Å hindre innoverkantens finurligheter må inn i «pensum». Larsen har mast om det – lenge.

LES OGSÅ: Blogg: X-faktor – helt avgjørende i VM