Blogg: X-faktor – helt avgjørende i VM

Den nye generasjonen spillere er en fryd å se på. De har fart og teknikk, utfordrer én mot én, og kan skape en sjanse nærmest på egen hånd. Publikum på Ullevaal har skjønt det. Hver gang Antonio Nusa får ballen, går det et sus gjennom publikum. De vet hva som kan være i vente. Oscar Bobb og Andreas Schjelderup står ikke mye tilbake. Vi så begge i generalprøven mot Marokko, som da Bobb fikk ballen ute på høyresiden, gikk av sin mann selv om det strengt tatt ikke var plass, og serverte ballen til Martin Ødegaard. 1-1.

Disse gutta har bidratt til å øke forventningene til Norge i VM.

Leken er noe de har med seg fra barndommen. Og de leker fortsatt. I oppkjøringen til VM fanget TV 2 opp Nusa, Bobb og Schjelderup etter en trening i solsteiken. Akkurat som om det var noe spesielt. Til kanalen sa Oscar Bobb: – Jeg tror ikke det finnes noe gøyere. Det er noe vi gjør etter hver økt.

Oscar Bobb ble oppdaget allerede som 10-åring da han var med på en turnering i Portugal. Speidere fra toppklubben Porto var på plass, og mamma Turid Gunnes forteller i denne filmen om måten klubben jobbet på. De var på jakt etter én spiller i hvert årskull som de skulle bygge laget rundt, og forhåpentlig få opp til A-laget på sikt. Og ja, som hun siterer speideren fra Porto etter at han hadde sett hvordan Oscar mottok og behandlet ballen: “I found him”.

Mer om Turids historie kommer i Løkka lever.

Landslagssjefen vil ha x-faktor

Med bakgrunn i at fotballen er blitt betydelig mer fysisk enn tidligere, ville det ikke vært unaturlig om Ståle Solbakken hadde latt minst en av de tre være hjemme, og heller tatt med en mer robust spiller. Hvorfor tok han med alle tre?

Han svarte ikke på det da jeg møtte han på Ullevaal for et par måneder siden. Han la imidlertid vekt på at moderne fotball krever mer enn bare organisering, løpskraft og fysikk. Alle lag er godt trent, alle spillerne løper mye, alle lag er strukturerte. Da blir detaljene rundt det du gjør med ballen, avgjørende. Det gjelder å ha nok x-faktor i laget. Hør hva Solbakken sier selv.

Før du gjør det, har jeg en liten presisering ettersom noen har spurt hvorfor jeg legger ut så mye innhold fra Løkka lever på en åpen nettside. Det gjør jeg ikke:

Innholdet på nettsiden i form av blogger og artikler er relatert til boka, men er ikke kopiert fra den. For eksempel er x-faktor omtalt med noen kjappe setninger i boka. Her får du altså mer.

På opptaket med Solbakken var heldigvis landslagssjefen mer fokusert enn autofokus på kamera.

Nusa, Bobb og Schjelderup er ikke alene. Ser vi på dagens norske landslag, er det slående hvor mange spillere som har en tydelig x-faktor. Erling Braut Haaland er et beist, men har også ekstrem fart og scoringsegenskaper som gjør at han lager mål fra alle vinkler. Martin Ødegaard har nærteknikk og plasseringsevne som gjør at han styrer rytmen i spillet. Plutselig finner han en medspiller. Vi andre må se situasjonen i reprise flere ganger for å skjønne hvordan han fikk til den geniale pasningen.

Hvorfor er det blitt slik at Norge har helt andre typer enn sist vi var i VM? Det som kjennetegnet laget på 1990-tallet var fysikk, et sterkt kollektiv, stram organiseringen og disiplin (på banen, ikke utenfor). Det holdt lenge, men ville ikke vært godt nok i dag. Alle lag har disse elementene. Norges x-faktor var “Flo-pasningen” fra Stig Inge Bjørnebye til Jostein Flo, som gjerne ble brukt når Norge ikke var i stand til å kontre mot lag i ubalanse. På midtbanen hadde vi en nøkkelspiller som var best uten ball. Ja, faktisk, Øyvind Leonhardsen utmerket seg først og fremst fordi han løp og løp. For det meste uten ball, men han var et angrepsvåpen.

Den som lå nærmest dagens spillere, var Erik Mykland med sin nydelige teknikk, selvsagt sammen med Tore André Flo. Kanskje hadde en 2026-utgave av “Myggen” tilpasset seg dagens krav til det fysiske, men da kommer vi inn på det meningsløse i å sammenligne dagens lag med heltene fra 1990-tallet. Kjetil Rekdal, mannen som scoret i åpningskampen mot Marokko i 1994 og satte inn den avgjørende straffen mot Brasil fire år senere, sa det slik til Aftenposten: “Det er så stor forskjell at det nesten ikke er sant. Når jeg ser klipp av meg selv, tenker jeg «fy faen, slow motion». Rekdal mener dagens lag hadde feid hans årgang av banen.

God jobb med spillerutvikling

Spillere med x-faktor har opplagt lekt seg mye, men de er også produkt av et system der klubber og forbund har lagt godt til rette. På Nye Nadderud traff jeg Gaute Larsen for å snakke om talentutvikling, men kom også inn på x-faktor med tanke på denne bloggen. Larsen har vært fotballtrener i 35 år, og jobbet med flere som har nådd internasjonalt nivå. Det var for eksempel han som tok Erling Braut Haaland opp i A-stallen da han trente Bryne. Som toppspillerutvikler i Stabæk fulgte han opp Antonio Nusa tett, men også en rekke andre lovende spillere. Stabæk er en talentfabrikk som foredler spillere – og selger videre.

De som kjenner Gaute Larsen, vet at han ikke akkurat snakker opp sin egen betydning, men det er opplagt at han kan mye om det å utvikle talenter. Han leter etter x-faktor hos unge spillere, og bidar til å utvikle det de allerede er gode på, til å bli helt rå. Det er minst like viktig som å bli bedre på det de er svake på. Mer i filmen.

Må stå imot defensivt

Tilbake til det som skal skje i USA, vil jeg tro Ståle Solbakken har et dilemma som må håndteres fra kamp til kamp. I dagens fysiske fotball trengs spillere som kan bryte ut av det motstanderen forventer. Samtidig hugger den samme motstanderen til så hardt at Norge må ha spillere som klarer å stå imot defensivt. Den oppgaven løser Alexander Sørloth bedre enn Oscar Bobb. Sørloth har absolutt andre kvaliteter også, så her vil trolig Oscar få en jokerrolle, selv om nettopp Irak i åpningskampen kan være en perfekt match for ham. Der vil det være mulig å danse slik bare Bobb kan.

På midtbanen er det andre som dekker opp bedre enn Schjelderup, men Champions League denne vinteren har vist at han også kan ta for seg. Ser også at det spekuleres i om han kan bli valgt foran Nusa på kanten. Da har Norge et luksusproblem!

Så skal vi ha med oss at både Nusa, Bobb og Schjelderup er tidlig i 20-årene. De kan ha minst to verdensmesterskap og like mange EM foran seg. De vil trolig fortsette å utvikle seg offensivt, men også den defensive delen av spillet.

Uansett vil det overraske om Ståle Solbakken sier noe av det sammen om Oscar Bobb om ett år eller to som han gjorde til VG etter Sverigekampen: Lever fremdeles i lilleputtland.

Lilleputtalderen er over. Vi er mange som ønsker å se lekne gutter mest mulig i aksjon under VM. Men vi vil også se Norge vinne. Kan vi få begge deler?

Neste blogg om x-faktor: Hvorfor har vi så få spillere med x-faktor i forsvar, og hvordan kan vi endre på det?

Bonus: Ståle Solbakken forteller om da han så Oscar Bobb for første gang. I 2016 var han sportssjef i FC København da Oscar og Lyn spilte mot klubben hans i Audi Cup. Jeg sto på motsatt side og filmet. Du vil se Ståle langs siden, sammen med (fra venstre) Michael Hemmingsen, Jacob Neestrup Nylig, Sune Smith Nielsen og Brian Riemer, alle med nåværende eller tidligere roller i toppen av dansk fotball. Riemer er landslagssjef for Danmark.